I friminuttene leker alle barna ute.
«Nei, gå bort», svarte Lille Jack. «Du er annerledes og rar.»
Litt rystet går Lille Mohammed for å spørre Lille Suzie om han kan leke med henne på apekattene.
«Nei takk, det vil jeg helst ikke,» svarte Lille Suzie. «Du er annerledes, og det er rart.»
Så Lille Mohammed går for å sitte alene og se på de andre barna leke.
Når friminuttene er over og alle barna går tilbake til klassen, kunngjør læreren en overraskelsesquiz:
«Barn, i dag har vi en overraskende stavequiz. En etter en vil jeg gå rundt i rommet og spørre hva dere gjorde i friminuttene. Jeg velger så noe fra aktivitetene deres til dere skal stave. Hvis du staver det riktig, belønner jeg deg med en informasjonskapsel.»
Læreren spør rundt i rommet, en etter en og kommer til slutt til de tre siste elevene.
«Hva gjorde du for friminuttet Jack?»
«Jeg spilte på huskene!» Han svarer.
«Det høres gøy ut, hvis du kan stave «svinger», gir jeg deg en kake!»
«S-W-I-N-G-S» kunngjør han.
«Veldig bra», sier læreren og overrekker Lille Jacks pris.
«Og hva gjorde du, Suzie?»
«Jeg spilte på apekattene!» Hun svarer.
«Det høres ut som en flott øvelse, hvis du kan stave ‘ape’, vil jeg gi deg en informasjonskapsel!»
«M-O-N-K-E-Y» kunngjør hun.
«Veldig bra», sier læreren og overrekker Lille Suzies pris.
«Og hva gjorde du Mohammed?» spør læreren.
«Jeg satt for meg selv, og så på de andre barna leke…» sier han trist.
«Og hvorfor er det det, Mohammed?»
«Fordi jeg spurte Jack og Suzie om jeg kunne spille med dem, og de sa begge nei, fordi jeg er annerledes…»
«Vel da,» sier læreren. «Det er bare åpenbar rasediskriminering.»
Lille Mohammed nikker.
«Hvis du kan stave ‘åpenbar rasediskriminering’, skal jeg gi deg en informasjonskapsel!»
En 3. klasse kommer tilbake fra friminutt…
«Ok, vi har en ny elev i dag, så vi starter denne timen enkelt og greit med en liten diskusjon – hva gjorde du i friminuttene?»
Den nye eleven så veldig nervøs ut, så læreren bestemte seg for å begynne med en annen.
«Hva med å starte oss med Tim.»
«Jeg blåste bobler» sa Tim.
«Veldig hyggelig!» sa læreren. «Jerry, hva med deg?»
«Jeg blåste også bobler,» sa Jerry.
«Å, hyggelig!» sa læreren. «Nå, hva med vår nye student – å jeg beklager, jeg tror jeg har glemt navnet ditt. Vil du minne meg på det?
«Jeg heter Chris,» sier han, «men av en eller annen grunn kaller alle meg Bubbles.»
Hva er en matematikers favoritt friminuttspill?
Blåser bobler
Jente: Jeg blåste bobler!
Gutt: Jeg blåste også bobler!
Læreren la da merke til en annen gutt som gikk inn i klassen hennes fra friminuttene hun ikke kjente igjen. Hun spurte: «Du må være ny, hva heter du?»
Gutten svarte med et smil: Jeg heter Bubbles!
En gruppe førsteklassinger kommer inn fra friminuttene
Etter at Jimmy har satt seg, ringer læreren neste elev. «Sarah, hva gjorde du i friminuttet?» Sarah svarte: «Jeg lekte i sandkassen med Jimmy.» Læreren sier «Flott, hvis du kan komme til brettet og stave boksen vil jeg gi deg en informasjonskapsel» Sarah staver boksen riktig og henter premien sin.
Til slutt snur læreren seg til Muhammed, hun spør «Muhammed hva gjorde du i friminuttene?» Vel, forklarte Muhammad, jeg prøvde å leke i sandkassen med Sarah og Jimmy, men de kastet stein på meg. «Kasta de stein på deg?» Det er åpenbar rasediskriminering! Hvis du kan komme til styret og stave til åpenbar rasediskriminering, vil jeg gi deg en informasjonskapsel.
En klasse i 2. klasse kommer akkurat inn fra friminuttene…
8 år gamle Alex var forelsket i læreren sin, så han ble igjen i friminuttene.
«Det er fordi jeg er forelsket i deg, sa Alex til henne.
«Vel,» svarte læreren – «Hva om jeg ikke liker små barn?».
«Da…vi får vel bare være forsiktige, antar jeg».
3 barn kommer for sent inn i klasserommet fra friminuttene.
Læreren sier «vel, jeg lar deg slippe ut av internering hvis du kan stave «sand». Johnny staver det høyt «S-A-N-D.»
Mikey kommer inn neste gang, og læreren sier «hvorfor kommer du for sent?» Han sier «Jeg lekte i sandkassen med Johnny og Charlie.»
Læreren sier «vel, jeg lar deg slippe ut av internering hvis du kan stave «sand». Mikey staver det høyt «S-A-N-D.»
Charlie kommer sist, i tårer. Læreren spør «hvorfor gråter du?» Charlie sier «Johnny og Mikey gjorde narr av meg for at jeg var svart.»
Læreren sier «vel, jeg lar deg slippe ut av internering hvis du kan stave rasediskriminering.»
Lille Billy i mattetimen
I friminuttet nærmer lille Billy læreren sin. Han sier til læreren sin: ‘Lærer, kan jeg spørre deg om noe?’ Hun sier «Klart Billy, hva er det?» Han sier, vel du ser de 3 jentene over gaten spise is? Hun sier: ‘Ja.’ Lille Billy sier at den første bare napper litt i den, den andre slikker på sidene og den tredje sluker den. Hvem er gift? Læreren er litt forvirret, men sier: ‘Jeg antar at det er den som sluker det.’ Lille Billy sier: ‘Nei, det er den med gifteringen på, men jeg liker måten du tenker på!’
Hva leker Bigfoot-barn i friminuttene?
Lille Johnny er i friminutt og leker på lekeplassen når han ser faren sin kjøre inn i skogen ved siden av skolen.
Når han kommer til skogen finner han faren sin der sammen med tanten Jenny. Vel, tante Jenny ligger på kne og hjelper Johnnys far med å avlaste seg.
Etter skolen løper lille Johnny hjem for å fortelle moren sin hva han så. «Mamma, du vil aldri gjette hva jeg så pappa og tante Jenny gjøre i skogen.»
Lille Johnnys mor stopper ham der og sier: «vent til faren din kommer hjem for å fortelle meg resten.
Senere på middagen, mens hele familien er der, sier lille Johnnys mor: «hei Johnny sa du ikke at du hadde noe å fortelle meg?»
«Ja,» sier Johnny, «jeg så pappa og tante Jenny i skogen gjøre det du og nabolaget gjør.»
Barna kommer inn i klasserommet igjen etter å ha lekt i friminuttene
«Sand, S.A.N.D. Sand» sa Sally med et smil.
«Korrekt, flott jobbet Sally, kom og hent kaken din!» Sa læreren. «Nå Robert, hva gjorde du i friminuttene?» Robert sier: «Jeg lekte i sandkassen med Sally!» «Det er pent Robert, hvis du kan stave boksen riktig, vil jeg gi deg en informasjonskapsel.»
«Box, B.O.X. Box» Stavet Robert med selvtillit.
«Perfekt Robert, kom nå og motta premien din.» sa læreren. Hva med deg, Jaquan? Hva gjorde du i friminuttet i dag?» Jaquan gråter litt og sier: «Jeg prøvde å leke i sandkassen med Sally og Robert, men de kastet steiner på meg og kalte meg navn.»
«HERregud!» Utbrøt læreren: «Det høres ut som åpenbar rasediskriminering for meg! Jeg skal fortelle deg hva Jaquan, hvis du kan stave «Blatant rasediskriminering» riktig, vil jeg gi deg en informasjonskapsel.
Som barn elsket jeg å spille spill i friminuttene
Spøkeinnsending
Jeg fordypet meg i sinnet mitt, undersøkte og spurte venner om alle deres beste vitser.
Til slutt, etter møysommelig arbeid, slo jeg meg på ti, og sendte dem inn, én etter én, i håp om at det harde arbeidet mitt skulle lønne seg.
Ukene gikk før jeg fikk det skjebnesvangre brevet:
«Kjære herr eller fru: takk for vitsene! De var virkelig fantastiske vitser, men de var ikke opp til våre standarder. Vi beklager å si, selv om vitsene dine prøvde så hardt å vinne, gjorde ingen ordspill på ti.»
Spørsmål og svar med Hillary Clinton
En liten gutt rekker opp hånden. Hillary spør ham hva han heter.
«Kenny,» sier han.
«Og hva er spørsmålet ditt, Kenny?» spør hun.
Jeg har tre spørsmål, sier han.
«For det første – hva skjedde i Benghazi?
«For det andre – hvorfor ville du stille som president hvis du ikke er i stand til å håndtere to e-postkontoer?
«For det tredje – hva skjedde med de seks milliarder dollarene som ble borte mens du var utenriksminister?»
Akkurat da ringer klokken for friminutt.
Hillary forteller elevene at de vil fortsette etter friminuttene. Når de fortsetter, sier Hillary:
«Ok, hvor var vi? Å, det stemmer, spørretime. Hvem har et spørsmål?»
En annen gutt – lille Johnny – rekker opp hånden.
Hillary peker på ham og spør ham hva han heter.
«Johnny», sier han.
«Hva er spørsmålet ditt, Johnny?» spør hun.
Jeg har fem spørsmål, sier han.
«For det første – hva skjedde i Benghazi?
«For det andre – hvorfor ville du stille som president hvis du ikke er i stand til å håndtere to e-postkontoer?
«For det tredje – hva skjedde med de seks milliarder dollarene som ble borte mens du var utenriksminister?
«For det fjerde – hvorfor gikk friminuttet 20 minutter for tidlig?
«Og for det femte – hvor er Kenny?»
Utsparing og informasjonskapsler
Lærer: Johnny, hva gjorde du i friminuttene?
Johnny: Jeg lekte i sandkassen.
Lærer: Ok, hvis du kan skrive ordet «sand» på tavlen, får du en informasjonskapsel.
Johnny skriver «sand» og henter kaken sin.>
Lærer: Ok Suzie, hva gjorde du?
Suzie: Jeg lekte i sandkassen med Johnny.
Lærer: Ok, hvis du kan skrive ordet «boks» på tavlen, får du en informasjonskapsel.
Suzie skriver «boks» og henter kaken sin.
Lærer: Jamal, hva gjorde du?
Jamal: Vel, jeg prøvde å leke med Johnny og Suzie, men de sparket sand i ansiktet mitt.
Lærer: Å nei, det høres ut som åpenbar rasediskriminering. Kan du skrive «åpenbar rasediskriminering» på tavla, får du en informasjonskapsel.
En Weenie-konkurranse.
Så den kvelden da den svarte gutten går hjem, spør moren ham hva han gjorde på skolen den dagen. Han forteller henne hvordan de fargelagt og leste, og hva de lærte, og hvordan han lekte friminutt, men så sier han «Og mamma, i dag hadde jeg og vennene mine en weenie-konkurranse, og jeg vant! Men mamma, de andre guttene sa at jeg bare vant fordi jeg er svart». Som moren hans svarer «Tyrone, du vant ikke fordi du er svart, du vant fordi du er 17!»
Tre fugler på en ledning
Timmy rekker opp hånden og svarer: «Det vil ikke være noen igjen. Den ene vil være død, og de to andre vil ha blitt skremt av støyen fra riflen.»
Læreren svarer: «Timmy, det var ikke svaret jeg var ute etter, men jeg liker måten du tenker på».
Senere, i friminuttene, spør Timmy læreren: «Hvilken av de damene ved piknikbordet tror du er singel? Er det den som spiser en kake, den som spiser en sandwich, eller den som suger på en ispinne?»
«Jeg tror det er den som suger på ispinnen,» svarer læreren.
Timmy sier: «Det er faktisk den uten giftering, men jeg liker måten du tenker på.»
Største tiss
«Hvordan spiller du det?» spurte redneck.
«Det er enkelt,» sa den spanske gutten, «vi kan spille det neste friminuttet.»
Så da friminuttet kom, gikk de tre guttene ut. «Ok,» sa den spanske gutten, «La oss leke.»
Den asiatiske gutten forklarte at alt du trenger å gjøre er å trekke ned buksene og den som har størst tisse er vinneren.
Og så trakk den asiatiske gutten ned buksene og de to andre guttene ble imponert.
Så dro den spanske gutten ned buksene. Tissetissen hans var omtrent like stor som den asiatiske guttens.
Da den røde halsgutten dro ned buksene, stirret de to andre guttene i ærefrykt.
«Du vinner garantert,» sa de begge.
Senere samme dag dro den røde halsgutten hjem og moren spurte ham: «Så fikk du noen nye venner i dag?»
«Ja. Jeg spilte dette spillet som heter ‘Who’s Got the Biggest Pee Pee’ og de andre guttene sa at jeg vant. Er det fordi jeg er en rødhals?»
Moren hans lo og svarte: «Nei søt, du vant fordi du er 23.»
Skolerådgiver
Sandy kom bort og spurte om hun hadde det bra.
>Jenta sa at hun var det.
En liten stund senere la Sandy imidlertid merke til at jenta var på samme sted, fortsatt for seg selv.
Sandy nærmet seg igjen og tilbød «Vil du at jeg skal være vennen din?»
Jenta nølte, og sa så «Ok». ser mistenksomt på kvinnen.
Sandy følte at hun gjorde fremskritt, spurte deretter: «Hvorfor står du her helt alene?»
«Fordi,» sa den lille jenta med stor irritasjon, «jeg er målvakten!»
Det var en kidnapping på skolen til sønnen min i dag
Lille Johnny går på skolen en dag.
Han ønsker å se hva alt oppstyret dreier seg om, presser seg gjennom, og ser vennen stå der stolt med skjorteermet opprullet. På håndleddet har han en fin klokke som ser veldig voksen ut. Alle barna stirrer forbauset på Jimmy og lurer på hvordan hun fikk noe så kult.
Johnny sier til vennen sin: «Wow, Jimmy! Det er en veldig kul klokke! Hvordan fikk du foreldrene dine til å kjøpe noe så dyrt til deg?»
Jimmy svarer, «Vel, det var veldig rart. I går kveld fikk jeg ikke sove. Etter en stund hørte jeg foreldrene mine lukket døren, og så hørte jeg noen merkelige lyder som kom fra rommet deres. Det hørtes ut som om de kanskje slåss, men de fniset også og sånt. Jeg gikk inn for å se hva som foregikk, og de ropte på rommet mitt, og jeg ble litt opprørt på rommet mitt senere, jeg ble litt opprørt. kom inn, fortalte meg en veldig merkelig historie om fugler og bier og sånt, og etter det sa han at jeg var moden nok til å ta meg av noe verdifullt, og han ga meg denne klokken, jeg tror det skal være en slags livsleksjon eller noe.
Johnny ble umiddelbart spent. Han hadde også hørt «slåss- og fniselydene» før, men han tenkte aldri på å gå inn på foreldrenes rom. Han visste definitivt ikke at han kunne få en premie for det, selv om det innebar å bli kjeftet på!
Så den kvelden sørget Johnny for at han ikke sovnet. Han var oppe så sent han kunne, og som skjebnen ville, hørte han foreldrene lukke døren. Han krøp ned gangen så stille han kunne, og la øret mot døren. Ja, han hørte de samme lydene som Jimmy hadde beskrevet…
Han samlet motet, og på et øyeblikk sparket han opp døren og tente lyset!
Foreldrene hans forsøkte å dekke til med lakenet mens faren hans ropte «Hva i helvete gjør du, Johnny?!!?»
Johnny ropte tilbake: «Jeg vil se!»
«Fint», ropte faren, «Kom deg inn i hjørnet og hold deg stille!»
En mann på pensjonisttilværelsen kjøpte et hus i nærheten av en videregående skole. Han tilbrakte de første ukene av pensjonisttilværelsen i fred, så begynte det nye skoleåret. En ettermiddag tidlig inn i første semester kom tre unge gutter nedover gaten og slo lystig på hver søppel de passerte.
Neste ettermiddag gikk han ut for å møte guttene mens de slo seg nedover gaten.
Han stoppet dem og sa: «Dere barn er veldig morsomme. Faktisk pleide jeg å gjøre det samme da jeg var på din alder. Ville dere gjort meg en tjeneste? Jeg ville gitt dere hver en dollar hvis dere lover å komme og gjøre tingen deres.»
Guttene aksepterte mer enn gjerne dette og fortsatte å dunke i søppelkassene.
Etter noen dager kom mannen ut for å møte dem med et trist smil, og sa: «Denne lavkonjunkturen setter virkelig et hakk i inntekten min. Fra nå av vil jeg betale deg hver 50 cent for å fortsette.»
Guttene var lite imponert over dette, men fortsatte å gjøre de samme ettermiddagsaktivitetene.
Noen dager senere henvendte mannen seg til dem igjen og sa: «Se, lavkonjunkturen har igjen redusert inntekten min, så fra nå av er jeg redd jeg bare kan betale dere 25 cent hver.»
Lederen utbryter så sint: «Det er det? Hvis du virkelig tror vi skal kaste bort tiden vår på å banke søppelkassene for 25 cent hver, må du være en tosk. Ingen måte det kommer til å skje. Vi slutter.»
Mannen nøt deretter fred og ro resten av dagene.
Sønnen min fortalte meg om en kidnapping på skolen hans…
Laget denne for et par måneder siden og dro datteren min hjem fra skolen etter en snødag…
Hvis en stol laget av snø er en snekke,
Og et bord laget av snø er en snabel,
Hva er et hus laget av snø?
.
.
.
.
.
En iglo selvfølgelig!!!
(Jeg vedder på at du trodde snuse!!)
Poster i dag da jeg nettopp innså at det er min kakedag!!!
BUSINESS ER BUSINESS
Er det å være en sub et recessivt gen?
Onkelen min hentet meg på skolen i friminuttene i dag!
I en afrikansk stammelandsby fødte høvdingens kone et hvithudet barn.
Høvding: «I dag fødte min kone et hvitt barn. Hun og jeg er mørkhudet. Du er hvit. Det trengs ikke en lege for å finne ut at du har ligget med min kone!»
Legen forblir rolig: «Svaret ligger i genetikken. Noen genetikk har recessive egenskaper, som ikke er synlige for foreldrene, men som kan overføres til barnet. For eksempel fødte en av sauene dine en svart sau i forrige uke.»
Høvdingen stanser for å tenke, og svarer så: «Jeg sier deg hva. Du sier ikke ord om svarte sauer, og jeg sier ikke noe om hvitt barn.»
Hannah og Max snakker sammen i friminuttene…
«Jeg husket akkurat, jeg hadde en drøm om deg i natt!», Max hadde faktisk ikke en drøm om Hannah i natt.
«Åh, virkelig? Var det en fin drøm?», sier Hannah, tydelig smigret. Max begynner å få panikk.
«Øh, jeg husker ikke, jeg sov gjennom det!»
Det var en gang en internasjonal poetkonkurranse. Alle diktere fra hele landene kom for å konkurrere og brakte det beste originale verket for å konkurrere mot sine jevnaldrende. I 40 dager og netter konkurrerte de om å eliminere poet etter poet.
Begge dikterne begynte umiddelbart å tenke på deres kommende bragd, og etter 30 sekunder gikk den første poeten frem. «Akte dommere, jeg er klar.» Han kremtet, «Timbuktu av Robert Frost fra London England…..Ye as I walk across this foreign land, I feel my feet on the sand, I see a train coming thru, on its way to Timbuktu» dommerne så på hverandre med enighet om at dette var en poet i sin beste alder. De takket ham og Mr Frost gikk tilbake. Den neste poeten gikk opp med et glis og henvendte seg til dommerne. «My Poem is ready sirs and Madams, Timbuktu av Ollie Johnson fra Ballard Washington…..Tim og jeg var på jakt, da vi så tre jomfruer i et telt, vel de var tre og vi var to, så jeg ga en og Tim fikk to.
Da jeg var 10 falt jeg ned i friminuttene på skolen
Det var den eneste gangen jeg noen gang passerte en knestein.
Hvor mange økonomer skal til for å skru inn en lyspære?
Noen andre har gjort det, for økonomen vil ikke vite om pæren er riktig innfelt før den allerede er snudd minst 2 kvarter.
Hva kaller du det når færre og færre skolebarn går på lekeplassen?
[Lang] En vellykket mann som jobber som salgsrepresentant…
Du har 24 timer på deg til å gi meg et svar.
Jeg har fire selskaper som jager meg, så gi meg beskjed om avgjørelsen din.»
Sjefen er skremt. «I denne resesjonen, en økning på 20 prosent?
Så mange ansatte blir permittert, og så mange andre har sett et stort kutt i lønnen deres, men du vil ha en økning på 20 %?»
«Jeg er ikke her for å diskutere dette med deg», sier den ansatte.
«Som jeg sa, det er fire selskaper som jager meg, så bare gi meg beskjed om avgjørelsen din.»
Neste dag kaller sjefen ham inn og sier at på grunn av hans gode prestasjoner bestemte han seg for å etterkomme og vil gi ham den forespurte høyningen.
«Flott,» sier mannen, «jeg fortsetter gjerne med deg.»
Mens han drar, spurte sjefen hans: «Av nysgjerrighet, hvem er de fire selskapene som jager deg?»
«Å, det er de,» svarte han, «Bank of America, Wells Fargo, Credit Suisse og Quicken-lån. Jeg må tilbakebetale dem alle.»
Det merkelige tilfellet med albinisme
En dag kalte høvdingen ham inn i høvdinghytta.
Sjefen sukket. «Vel, min venn, det ser ut til at vi må be deg om å dra.» Antropologen ble overrasket over dette; han trodde han hadde fått stammens tillit.
«Hvorfor, hva er i veien?» stammet han.
«Det ser ut til at en kvinne i vår stamme har født en baby… en hvit baby,» sa høvdingen.
Antropologen begynte å le. «Å, er det alt? Nei, det er bare et klassisk tilfelle av albinisme. Det er forårsaket av å arve recessive pigmentgener og….»
Høvdingen så ikke overbevist ut, så han pekte på en saueflokk i nærheten. «Ser du de sauene? Alle er hvite bortsett fra den. Det er sånn!»
Høvdingen var stille et øyeblikk og sa: «Hør, du snakker ikke om sauen, og jeg vil ikke snakke om babyen.»
Et par går gjennom en skilsmisse og foreldreretten til sønnen kommer på tale.
Dommeren foreslår å la gutten bo hos bestefaren, men det viser seg at nesten alle i denne forskrudde familien har en historie med vold i hjemmet. Retten ønsket ikke å utsette den stakkars gutten for et liv med fysisk avstraffelse, og bestemte seg for å ta en pause for å tenke på hva de skulle gjøre med sønnen. Retten kommer til slutt til en historisk og enestående konklusjon:
Gutten vil være i varetekt av det engelske fotballaget fordi de ikke er i stand til å slå noen.
En dommer behandlet en sak mellom to parter.
Da den andre parten visste at dommeren var bestukket, henvendte de seg til ham og tilbød dobbelt så mye som motparten. I likhet med den første parten, tok hans ærede imot bestikkelsen.
Da saken ble gjenopptatt, kunngjorde dommeren:
«Fordi begge parter har gitt meg en stor sum penger for en gunstig avgjørelse, må jeg nå avgjøre saken basert på dens realitet».
Hva kaller du byggherren Bob under en lavkonjunktur?
(Beklager, jeg vet ikke hvorfor, men jeg måtte poste dette)
En hvit baby ble født i en svart stamme fra jungelen
Først var den uskyldige mannen forvirret, og da han hørte anklagene mot ham, forsto han den vanskelige situasjonen han var i. Han innså snart alvorlighetsgraden av situasjonen, og begynte å finne ut hvordan han kunne forklare recessive gener til enkle stammemenn og redde livet hans.
‘Det du har gjort, er å fordømme fremtiden til vår stamme, å skamme en ung kvinne og rive ektemannens hjerte ut’ – kom anklagen fra stammens sjef.
«Jeg sverger på at jeg ikke har gjort henne noe!» – forskeren forsvarte seg.
‘Hvordan våger du å lyve selv når du får slike bevis?! Den nyfødte er nesten like blek og sykt utseende som deg!!»
«Høvding, jeg ber deg… før du avsetter din dom, vær så snill å hør meg. Jeg kan forklare, babyen er ikke min..» – tryglet vitenskapsmannen.
Sjefen ga et langt blikk og sa: «Av respekt jeg pleide å ha for deg, med tanke på at du har hjulpet oss tidligere med de magiske pillene og nålene, vil jeg høre deg en siste gang. Gjør det raskt!
Zoologen søkte febrilsk etter en måte å forklare på. Han så utover mot fjellene og tenkte på om det vil være hans siste dag i live. Plutselig la han merke til at bukken hørte stammebarna gjete, og ropte plutselig: ‘Høvding, se på bakken, ser du geitene?’
«Ja jeg gjør det.»
«Og ser du at selv om alle er hvite, er den yngste geiten svart?» – zoologen fortsatte resonnementet sitt.
Stammesjefen vendte blikket tilbake mot geitene, og ble stille i noen sekunder. Zoologen kunne se i sitt lange blikk overraskelsen ved ideen, og deretter den langsomme realiseringen. Høvdingen vendte blikket tilbake mot vitenskapsmannen.
«Akk.. Jeg forstår poenget ditt. Jeg skal fortelle deg hva, jeg bestemte meg for å la deg leve slik at du kan returnere hvor enn du kom fra. Men du nevner ikke noe om den svarte bukken til noen av de andre stammemennene. Klar?’
En fyr i glasset mitt har for vane å knuse brillene mine
Dwayne knuste mitt første par da jeg la dem på skrivebordet mitt og han satte seg «tilfeldigvis» på dem.
Han brakk mitt andre par da han slo meg i ansiktet fordi han «swatte en flue».
Han brakk mitt tredje par da han kastet en ball i ansiktet mitt i friminuttene.
Han brakk det fjerde paret mitt da han knipset dem i to fordi han ønsket å «teste holdbarheten deres».
Til slutt klaget jeg, og Dwayne ble flyttet til en annen skole. Jeg har ikke hatt problemer med synet siden.
Jeg kan se klart nå, Dwayne er borte.
Jeg er virkelig bekymret for denne lavkonjunkturen.
Gående økonomi
Vennen hans svarer: «Hva mener du?»
«Det er slik: Hårfestet mitt er i lavkonjunktur, magen min er et offer for inflasjon, og kombinasjonen av disse faktorene setter meg inn i en dyp depresjon.
Meg: Jeg regner med at hvis vi fikk en hund, så burde vi kalle den nudler.
Meg: Hvis denne lavkonjunkturen blir ille nok, ja, vi ville det.
Lavkonjunktur har blitt så ille, jeg har en venn som pleide å bo i et reservedekk ….
En advokat, Jones, avhører vitnet hans, Smith, under en drapsrettssak.
Smith: Ja, det kan jeg. Han sa…
Dommer: Vent litt. Jeg er ikke sikker på om det kan betraktes som høresier hvis jeg lar Mr Smith fortsette.
Dette førte til en lang krangel mellom både advokater og dommeren angående tillateligheten av Smiths vitnesbyrd. Etter et par timers overveielse ber dommeren om en pause mens han konsulterer sine juridiske bøker.
Det tar dommeren flere timer å søke gjennom lovteksten hans, så mye at retten blir utsatt for dagen. Dessverre skjedde denne utvekslingen på en fredag med mandag som en helligdag. Tirsdag samles alle igjen i rettssalen, hvor dommeren bestemmer at Smiths vitneforklaring skal være tillatt. Jones fortsetter med å begynne å avhøre Smith igjen.
Jones: Mr Smith, kan du fortelle oss hva den avdøde sa før han døde?
Smith: Ja, det kan jeg. Han sa «Ugh!» og døde.
Jeg vil ikke leve å se den dagen 🙁
Den første gamle mannen, en amerikaner, spurte Gud når vil landet hans komme ut av lavkonjunktur. «100 år,» sa Gud.
Amerikaneren begynte å gråte voldsomt. «Jeg vil ikke leve å se den dagen»
Andre mann, en russer spurte Gud «Når vil landet mitt bli velstående?»
«Femti år», kom svaret.
Russeren begynte også å gråte voldsomt. «Jeg vil ikke leve å se den dagen»
Til slutt spurte indianeren Gud: «Når vil landet mitt bli korrupsjonsfritt?»
Gud begynte å gråte voldsomt. «Jeg vil ikke leve å se den dagen»
En mann vi vil kalle «Egon Tusk» hadde nettopp blitt administrerende direktør i et stort teknologiselskap.
«Åpne disse hvis du møter et problem du ikke tror du kan løse,» sa den avtroppende administrerende direktøren.
Egon gjorde mange endringer, men et halvt år senere hadde inntektene fortsatt ikke tatt seg opp og var faktisk lavere enn da han ble hentet inn. Egon fikk mye varme. Nesten på slutten av vettet husket han plutselig konvoluttene. Han åpnet den første, den sa: «Klandre din forgjenger.» Egon gikk helt ut på PR og la taktfullt skylden for føttene til den forrige konsernsjefen. Fornøyd med kommentarene hans, svarte pressen og Wall Street positivt, aksjekursen gikk opp og varmen ble snart av ham.
Omtrent et år senere hadde annonseinntektene fortsatt ikke tatt seg opp, og selskapet sto overfor alvorlige tekniske problemer. Etter å ha lært av sin tidligere erfaring, åpnet administrerende direktør raskt den andre konvolutten. Meldingen lød: «Klandre miljøet.» Egon gikk på en PR-overdrive igjen, skyldte på krigen i Europa, den globale resesjonen etc. og presset ble av ham igjen.
Flere kvartaler gikk. Selskapet genererte fortsatt ikke nok inntekter. Under press igjen snudde Egon seg mot den tredje konvolutten.
Den sa: «Forbered tre konvolutter.»
En forsvarsadvokat holdt på å kryssavhøre en politimann
Q. Offiser, så du min klient flykte fra stedet?
A. Nei, sir, men jeg observerte etterpå en person som stemte overens med beskrivelsen av lovbryteren som løp flere kvartaler unna.
Q. Offiser, hvem ga denne beskrivelsen?
A. Betjenten som reagerte på stedet.
Q. En medoffiser ga beskrivelsen av denne såkalte lovbryteren. Stoler du på dine medoffiserer?
A. Ja sir, med livet mitt.
Q. Med livet ditt? La meg spørre deg denne daværende betjenten – har du garderobe på politistasjonen – et rom hvor du skifter klær som forberedelse til dine daglige plikter?
A. Ja, sir, det gjør vi.
Q. Og har du et skap i det rommet?
A. Ja, sir, det gjør jeg.
Q. Og har du en lås på skapet ditt?
A. Ja, sir.
Spørsmål. Hvorfor er det nå, offiser, hvis du stoler på dine medoffiserer med livet ditt, at du finner det nødvendig å låse skapet ditt i et rom du deler med de samme offiserene?
A. Du skjønner sir, vi deler bygningen med et rettskompleks, og noen ganger har advokater vært kjent for å gå gjennom det rommet.
Med det brøt rettssalen ut i latter, og det ble innkalt til en rask pause.
Den pro-krimkulturen begynner å bli latterlig!
Jeg husker mitt første kyss…..
Den kvelden var det alt jeg kunne tenke på. Den kvelden fortalte hun tydeligvis foreldrene sine.
Og det er derfor jeg ikke kan undervise i staten New York lenger.
Rettsavgjørelse fra Storbritannia
Gutten har en historie med å ha blitt slått av foreldrene sine, og dommeren tildelte først foreldreretten til tanten, i tråd med barnevernloven og forskriftene som krever at familiens enhet skal opprettholdes i den grad det er mulig.
Gutten overrasket retten da han proklamerte at tanten slo ham mer enn foreldrene, og han nektet på det sterkeste å bo hos henne. Da dommeren foreslo at han skulle bo hos besteforeldrene, ropte gutten at de også slo ham.
Etter å ha vurdert resten av den nærmeste familien og fått vite at vold i hjemmet tilsynelatende var en livsstil blant dem, tok dommeren det enestående skrittet å la gutten foreslå hvem som skulle ha varetekt over ham.
Etter to pauser for å sjekke juridiske referanser og forhøre seg med barnevernstjenestemenn, ga dommeren midlertidig varetekt til det engelske fotballaget, som gutten fast mener ikke er i stand til å slå noen.
I morges så jeg en hjemløs fyr snakke med skyggen sin…
Forskere har oppdaget et gen som gjør kvinner mer mottakelige for trekanter
Det er for tiden mangel på tomatketchup i Amerika
Hva er langt, vanskelig og venter på deg?
Hva er forskjellen mellom en økonomisk resesjon og en økonomisk depresjon?
Hvor lang tid tar det å motta disse e-postene i DNA-tester?
På grunn av lavkonjunkturen og for å spare energikostnader,
Den sanne årsaken bak hvorfor Tysklands statlige hjelpekunstner i krisetider
P.s. les litt WW2-historie hvis du ikke forstår det