Egypt vitser

De kalles mammavitser.

En av verdens eldste vitser ble funnet i den gamle egyptiske historieboken kjent som Westcar Papyrus

Det går:

# «Hvordan underholder du en farao som kjeder deg?

# «Du seiler en båtlast med unge kvinner kun kledd i fiskegarn nedover Nilen og oppfordrer farao til å gå og fange en fisk.»

Jeg trodde jeg hadde det gøy, men jeg var i fornektelse hele tiden.

…fordi de alle er i *da nilen.*

Fordi A’frican elsker deg.

en Giza

Denial River

Mens de er der kommer vaktmesteren og tar tak i oksen og sier

«beklager jeg må ta apis».

Turistene er sjokkerte så de spør «på oksen»?!

«Kairo»-utøvere

En mann tar en tur til Egypt og vil leie en bil. Han går til forhandleren og spør dem hvilke biler de har. Forhandleren sier «Å, vi gikk tom for biler, men vi har kameler.»

«En kamel?» spør mannen. «Hvorfor skulle jeg ta en kamel?»

«Vel,» forklarer leiebilen, «de er like raske som en bil, billigere å vedlikeholde, og de er trent veldig godt. Du sier bare ‘Woah’ for å få det til å gå fremover og ‘Aishee’ for å få det til å stoppe.»

«Ok, jeg skal prøve en kamel.»

Mannen rir på kamelen og han vil se hvor fort det går. Han fortsetter å rope «Woah, woah, woah!»

Til slutt går kamelen fortere enn mannen kan håndtere og da legger han merke til at bakken foran ham blir til en klippe.

Kamelen går og mannen prøver desperat å huske ordet for å få det til å stoppe. «Ayaaa, Ashaaa, Allie!» Han roper til kamelen. «Å vent, Aishee!»

Kamelen stopper, med tærne så vidt på stupet, akkurat i tide. Mannen ser over kamelen, nedover klippen og lettet gnir han svetten fra pannen og sier «Woah».

Å gjøre kona til en mamma.

De brukte farao-stønn

Mens han ser på pyramidene, ringer en lokal kjøpmann dem. Han tilbyr mannen 100 kameler i bytte for kona. Mannen bruker noen minutter, men avslår til slutt tilbudet og de to drar på vei. Litt senere spør mannens kone ham: «Hva tok deg så lang tid å si nei?». Mannen svarer: «Jeg prøvde å tenke på en måte å bringe 100 kameler hjem på!»

Det ble så ille at jeg måtte besøke en kairopraktor

En ny buss.

Og hvis du er uenig, er du i Nilen.

Så mike Tyson er på ferie i Egypt. Han har det veldig bra, men begynner sakte å gå tom for ting å gjøre. Noen dager går og han blir til og med lei av å stirre på pyramidene. Han leter etter noe å gjøre! Han drar til sin lokale markedsplass. Der finner han en bok om gamle egyptiske hieroglyfer og et sysett. Han tenker for seg selv,

«Dette vil fungere!»

Han er på hotellrommet og syr bort og leser til hieroglyfbok. Han kommer til siste side i boken og ser at det siste symbolet er skrapet ut av boken! I akkurat det øyeblikket med mild frustrasjon stikker han seg selv med nålen ved et uhell. Han roper,

«Ouchie! Jeg smelter bare en thymbol!»

Denne vitsen kom til meg klokken 03.00 i en drøm, takk.

De flokker seg som en egypter.

Jeg mener, alle pappaene deres ble til mumier.

De går videre til finalen mot Tunisia.

Legen min sa at jeg burde se en annen kairotraktor.

Fordi de er så fulle av mumier

(Som fortalt av «Jackie chan» mens jeg lagde lunsjen min på hibachi-grillen)

De foretrekker mumier.

De var for tunge til å stjele og settes inn på et britisk museum.

Egypt 8, Etiopia gjorde det ikke.

En tut uvanlig!

Et kjøretøy kjører forbi og piper. «Coo yah!» sier han. «Det er en bil, mon!»

Til Kairo-praktoren

Fordi de er for store til å frakte til britiske museer

De bor alle i de-Nilen

En krokodille ser denne gutten og svømmer sakte til gutten. Gutten legger merke til krokodillen for sent og prøver å stikke av. Han snubler over en rot og faller. Krokodillen svelger ham og prøver å sluke ham fullstendig. Mens gutten er nesten helt inne i krokodillen med bare hodet som stikker ut, kjører en rik europeisk turist på en turistbuss forbi dette synet, rister på hodet og sier: «De har knapt nok penger til mat og grunnleggende nødvendigheter, og så kjøper de fortsatt Lacoste-soveposer».

Kong Tootin’ramen

Han angret på det, han var veldig i fornektelse

en kairo-praktor!

Ungdom

Han ble åpenbart født i De Nile.

Ting var forferdelig. Farao ville ikke engang snakke med ham. Resten av israelittene var sinte på ham og gjorde tilsynsmennene enda mer irriterte enn vanlig, osv. Han var omtrent klar til å gi opp.

Plutselig talte en buldrende, klangfull stemme ovenfra:

«Du, Moses, ta hensyn til meg! Jeg har gode nyheter og dårlige nyheter.»

Moses ble forskjøvet. Stemmen fortsatte:

«Du, Moses, skal lede Israels folk fra trelldom. Hvis Farao nekter å frigjøre lenkene dine, vil jeg slå Egypt med froskeregn.»

«Du, Moses, skal føre Israels folk til det lovede land. Hvis farao sperrer veien for deg, vil jeg slå Egypt med en gresshoppepest.»

«Du, Moses, vil lede Israels folk til frihet og trygghet. Hvis Faraos hær forfølger deg, vil jeg dele vannet i Rødehavet for å åpne din vei til det lovede land.»

Moses ble lamslått. Han stammet: «Det er… det er fantastisk. Jeg kan ikke tro det! — Men hva er de dårlige nyhetene?»

«Du, Moses, må skrive miljøkonsekvenserklæringen.»

… fordi de er i en dyp tilstand av fornektelse.

Det var da pappa ble mammas

«Hun var ganske irritert, men de hadde tjent henne godt i mange år, så da en av prestene hennes kom, ga hun ham muligheten til å forklare seg.

‘»Å, store Bastet, vis nåde mot oss, dine ydmyke tjenere! En fremmed med en fremmed gud har kommet og stiller krav til Farao, og da han nektet, gjorde den fremmede elven til blod! Uten vann å drikke har vi vært i kaos!»

«Bastet vurderte dette og bestemte at elver som ble til blod var en ganske grei unnskyldning, alt tatt i betraktning, og tilga hennes prester for sent.

«Dagen etter kom Bastet tilbake til tinningen hennes og forventet at alt skulle være tilbake til det normale. Men nok en gang var ikke offeret forberedt. Plutselig sprakk dørene opp og prestene hennes strømmet inn, og så rufsete og patetiske ut.

«Å, store Bastet! Vær så snill, vis barmhjertighet med oss, dine ydmyke tjenere! Den fremmede fra i går er fortsatt her, og Farao nekter ham fortsatt. Denne gangen, da han påkalte sin gud, kom en plage av frosker ned over oss! De er overalt! Du kan ikke ta to skritt uten å knuse ett under føttene dine! De spiste oss alt like lang tid, og det tok oss hele tiden! ofre!»

«Bastet var, forståelig nok, irritert, men da hun så ut av tinningen, fant hun ut at, ja, faktisk var gatene dekket av frosker, så hun tilga deres sene tider, fortærte ofrene hennes, og fortsatte sin dag, og forventet at nå som dette tullet var gjort, kunne ting gå tilbake til det normale.

«Men det gjorde de ikke. Dagen etter kom prestene hennes for sent fordi de var dekket av lus, og dagen etter klaget de over angrep fra ville dyr. Hver dag hadde de en ny kilde til lidelse, enten det var byller eller syke husdyr, eller forferdelig vær.

«En dag kom Bastet for å finne templet sitt øde. Hun ventet og ventet og ventet, i timevis. Til slutt kom en av prestene hennes inn, jamrende fortvilet og krabbet på bakken.

‘»Hva nå?» spurte Bastet.

«Våre barn! Flotte Bastet! Hvert førstefødte barn har dødd! Ingen hjem har blitt stående urørt, alle tjenerne dine har mistet noen i livet.»

«Nå, fortell meg barnet mitt, hva har du lært av denne historien?»

Den unge kattungen grunnet en liten stund før han svarte.

«Hvis du lar mennesket ditt tjene deg sent en gang, vil de aldri gi deg mat igjen?»

‘Nøyaktig!’

Stakkars barn kommer til å ha den rareste turen.

De prøvde å få meg med i et pyramidespill.

(kreditt til min kone for denne)

De kommer over en pyramide og inne i den er det en mumie. Dessverre kan de ikke fastslå hvem mumien er. De kommer i kontakt med NKVD som ankommer noen timer senere i form av tre uhyggelige menn som bærer kofferter. NKVD-guttene går inn i pyramiden. Etter noen timer kommer de ut.

«Mumien er Amenhotep XIII» sier en av NKVD-guttene.

«Hvordan fant du ut av det?» spør en av arkeologene.

«Han innrømmet det», svarer NKVD-mannen.

Jeg er i denile.

Det viste seg å være et pyramidespill

Han hadde et brudd og nå er han i fornektelse

De hadde noen veldig rare varer til salgs. Helt ærlig, det hele var bare en liten basar.

Han var i de-Nilen.

Når de ankommer pyramiden, blir de umiddelbart bedt om å forlate siden stedet allerede er gravd ut. Vennene, som ikke er villige til å innrømme, leter etter en annen vei inn og finner en inngang som aldri er brukt før.

Det er gjennom denne inngangen de finner en hemmelig gang, en som først er laget for å se ut som en blindvei, men som virkelig er en sving i gangen. De våger seg rundt denne svingen og inn i et flott rom.

I dette rommet er det fakler. Et skilt rett inne i rommet advarer «Den som tenner dette skal brenne i hjel.» (I egyptiske hieroglyfer selvfølgelig) Den første vennen tar en fakkel og tenner enden. Vennene våger seg gjennom rommet til en annen.

I dette andre rommet er en liten innsjø, med en liten kano med plass til tre. I kanoen står en åre som lyder: «Den som bruker denne skal dø en vannaktig død». Den andre vennen tar denne åren og bruker den til å lede de tre til den andre siden av innsjøen og gjennom en tredje og siste dør.

I dette siste rommet er et flott atrium, fylt med hauger på hauger av gylne gjenstander og juveler. De tre vennene skynder seg inn og kommer til en gyllen sarkofag. Den tredje vennen ser på den og ser at den har advarselen «Den første mannen som berører denne skatten skal dø en fryktelig død» skrevet på utsiden. Den tredje vennen, som ikke gir beskjeden, fortsetter å plukke opp så mye gull han kan. Vennene hans følger raskt etter.

Mange måneder senere, etter at vennene hadde kommet hjem med byttet sitt og brukt det til å leve lukrative liv, fikk den tredje vennen urovekkende nyheter. Den første vennen hadde sovet da herskapshuset hans tok fyr og brant ned til grunnen og drepte ham. Han husker advarselen og ringer den andre vennen, men begge ler av det.

En måned senere ser den tredje vennen på nyhetene når en spennende historie kommer. Det er hans andre venn, som hadde vært ute på yachten hans. Båten hadde uforklarlig kantret og drept ham. Den tredje vennen så dette og ble fryktelig redd.

Forutsatt at han hadde en måned igjen før hvilken redsel som skulle ramme ham, solgte den tredje vennen mange av eiendelene sine for å ha råd til den sikreste underjordiske bunkeren. Deretter brukte han den gjenværende formuen til å kjøpe et utrolig høyteknologisk sikkerhetssystem, kameraer over alt og 30+ væpnede vakter stasjonert ved inngangen.

Den tredje vennen tilbrakte en måned i bunkeren.

30 dager gikk, og natten falt på da den tredje vennen så på sikkerhetskameraene. Utenfor bunkeren, ved inngangen, var det et tomt landområde, bortsett fra en gjenstand. Alle sikkerhetsvaktene var på mystisk vis borte, og like i rammen var silhuetten av en sarkofag. Den tredje vennen fikk panikk.

Han skyndte seg til døren og dyttet alle slags møbler foran den. Et kjøleskap, en bokhylle, sengen hans, et skrivebord. Men når han først hadde plassert den siste barrikaden, var en stor dunkende kamp til døren. Ser man på sikkerhetsopptakene, hadde sarkofagen begynt å flyte og brukte seg selv som en slagram. Til den tredje vennens skrekk begynte døren å sprekke.

Med en voldsom bom ble døren og alle møblene sprengt bort. Den tredje vennen skrek, da sarkofagen fløt der i døråpningen. Han løp gjennom bunkeren, forfulgt av sarkofagen. Vennen hoppet inn på badet og låste døren bak seg. Der satt han på toalettet og gråt.

BOM Sarkofagen var der og brøt gjennom baderomsdøren. Den tredje vennen fikk panikk og løp bort til vasken mens sarkofagen gikk framover. Vennen plukket opp en flaske sjampo og gjennom den. Sarkofagen fortsatte å komme. Han kastet en boks med barberkrem. Sarkofagen var innen 10 fot fra ham nå. Han kastet en tube med tannkrem. Sarkofagen var innenfor armlengdes avstand. Vennen gjorde et siste forsøk, han strakte seg inn i skapet, tok en plastflaske, fylt med en grønn væske og kastet den. Sarkofagen falt til bakken og ble til støv.

Mannen undret seg over dette. Han lette etter det siste han hadde kastet, tok den opp og tenkte: «Alt jeg trengte å gjøre var å ta litt NyQuil og kisten ville stoppe.»

Ja, han er en ekte barkeolog!

Ved hjelp av svært avanserte MR-skanninger kunne de fastslå at han led av en alvorlig mage-tarmlidelse. Han var tydeligvis laktoseintolerant. Så det viser seg at jeg og den egyptiske ungen hadde en tulling til felles

De var bare middels høye, mellom Pyrahighs og Pyralows.

Ed dit: Takk for gullet, snill fremmed!

Pyramidespill.

Nasser ønsket å vite alderen til en gammel statue som nylig var blitt gravd ut. Han gikk bort til sine KGB-rådgivere og spurte om teknikerne deres kunne hjelpe. Bare noen timer senere sa en av KGB-mennene til Nasser «Statuen er omtrent 5000 år gammel». Nasser var veldig imponert og spurte «Hvordan fant dere russere ut av det? Mine beste arkeologer ble stum av den!» Russeren sa til Nasser «Han tilsto.»

Han var i Nilen

Den første går til en familie i Egypt, som kaller ham Ahmal.

Den andre går til en familie i Spania, som kaller ham Juan.

År senere sender Juan et bilde av seg selv til sin fødemor.

Begeistret over å motta bildet, forteller hun mannen sin at hun skulle ønske hun også hadde et bilde av Ahmal.

Mannen hennes svarer: «De er tvillinger! Hvis du har sett Juan, har du sett Ahmal.»

Aldre med omsorgssvikt og plyndring har fått en av dem til å falle i fullstendig forfall. Den andre er i Egypt.

Mens de var på veien, møtte de et rødt lys i krysset, som sjåføren ikke stoppet for. Turisten sa «Hvorfor stoppet du ikke?», hvorpå sjåføren svarte «Slapp av, jeg er en profesjonell og jeg vet hva jeg gjør». Det samme skjedde igjen, turisten stilte det samme spørsmålet og sjåføren svarte med samme svar. I det tredje lyskrysset var det grønt. Sjåføren bremset byen til nesten å stoppe bilen, som turisten lurte på og sa «Hvorfor stoppet du ved grønt lyskryss?» som sjåføren sa «Fordi det kan være en annen profesjonell sjåfør som krysser veien»

Arkeologene kunne ikke fastslå opprinnelsen. Så tilbød en sovjetisk rådgiver sin hjelp. Mumien ble levert til den sovjetiske ambassaden. Etter to timer dukket den sovjetiske rådgiveren opp og sa: «Hans navn var Amenkhotep 23 rd.»

«Hvordan fant du ut av det?»

«Han tilsto,» sa rådgiveren.

Det var en gang en amerikansk motorsyklist som het Rick. Nå elsket Rick å kjøre motorsykkelen sin, men var lei av å kjøre opp og ned de samme veiene, dag etter dag.

En morgen våknet han og bestemte seg for å reise verden rundt. Så han sparte opp litt penger, satte seg på et fly sammen med sin trofaste Harley og satte ut for å utforske kloden.

De neste ukene brukte Rick dagene på å sykle til og gjennom noen av de mest populære europeiske byene som Paris, London og Roma.

Etter å ha sett alt Europa hadde å tilby, gikk han videre for å utforske resten av verden.

I løpet av de neste månedene syklet han gjennom de afrikanske savannene, ørkenene i Egypt, og kom seg til og med til toppen av Mount Everest.

Han hadde sitt livs tid til han nådde en liten by i Kina.

Uventet, og fra ingensteds, krysset en vakker kinesisk jomfru veien hans, noe som fikk ham til å fly av gårde og krasje med motorsykkelen.

Med unnskyldning tilbød piken Rick å betale for reparasjonene og et sted å bo mens de fikset sykkelen hans.

«Mitt navn er Yu! Det er en ære å møte deg!» den vakre jomfruen introduserte seg for Rick.

Det viste seg at hun var datter av en rik sorenskriver, så han overnattet i et lite palass i sentrum av byen.

På grunn av mangelen på motorsykkeldeler måtte Rick imidlertid tilbringe flere dager i palasset, i nærvær av Yu.

I løpet av de neste dagene likte hun ham og hans merkelige amerikanske oppførsel. Som forventet likte Rick henne også.

De to ble raskt uatskillelige, men Yus far godkjente ikke, for Rick var en outsider.

Da motorsykkelen endelig var i gang, hadde Rick blitt vanvittig forelsket i Yu og nektet å dra.

Yu ba faren om å la ham bli, men i stedet fikk sorenskriveren Rick forvist fra byen. Han advarte ham hvis han noen gang kom tilbake, ville han få ham halshugget.

Rick var knust, han hadde ingen motivasjon til å fortsette på resten av reisen. Det virket som om det ikke var noe igjen for ham i verden, hvis han ikke hadde sin elskede kinesiske jomfru.

Så han gjorde det eneste en annen fornuftig fyr ville gjøre….

*Rick rullet* tilbake til byen skrikende,

*»Jeg kommer aldri til å gi Yu opp!»*

…i Egypt. Jeg gikk på et vakkert universitet i hovedstaden, og hadde en fantastisk tid.

En dag hadde jeg en ganske viktig test å ta, og jeg ble værende oppe alt for sent og proppet for den. Jeg sov forferdelig og våknet med et knekk i nakken og smerter i hele ryggen og skuldrene.

Under testen fortsatte jeg å strekke og skifte, og prøvde å bli komfortabel. Professoren som overvåket testen la merke til det og kom mot meg. Jeg var redd han kunne tro at jeg prøvde å jukse ved å late som jeg strekker meg for å se meg rundt på andre elevers prøver.

I stedet, da han kom til meg, tok han tak i begge sider av hodet mitt og begynte å vri og riste halsen min i alle retninger. Jeg trodde han prøvde å drepe meg, men så slapp han og jeg skjønte at all smerten var borte.

Etter testen kom jeg bort til skrivebordet hans og spurte forbauset: «Hei, hvordan gjorde du det??»

«Vel,» sa han, «jeg ER en Kairo proktør.»

Hans navn: Farao rocher

Den inneholder hasselnøtter og kokos og eksperter mener at graven tilhørte…Ferrero Rocher

:)))

….og han er fortsatt i fornektelse.