En fyr går inn i en bar
Hvordan serverer den entusiastiske kokken sine burgere?
På en varm sommerdag har en kvinne lyst på en pølse.
Forvirret ser kvinnen på når den neste kunden, en ung jente, går opp for å bestille pølse. Mens hun tar beholderen med velsmak, bryter hun ut i et anfall av fnis, og går av gårde med maten, fortsatt ler muntert.
En middelaldrende mann trer opp neste gang. Han måker surkål på pølsen sin, ler oppstyrtende og går smilende bort.
Når hun kommer foran køen, spør kvinnen pølseselgeren:
«Unnskyld meg, sir, men hvorfor ler alle når de får pølsene sine?»
«Det er enkelt, frue,» sier han og gir henne en rykende varm pølse, «jeg er overrasket over at du ikke har oppdaget det selv.»
Kvinnen ser på sennepen og slipper løs en latter.
«Ser du, frue? Den _ekte_ vitsen er alltid i krydder.»
En borger av Moskva gikk inn på en restaurant
«Visst,» sa servitøren, «vi har alt du har bestilt bortsett fra Pravda. Den avisen opphørte utgivelsen da det gamle kommunistregimet kollapset.»
The waiter brakte borsht behørig; kunden spiste den med velbehag og sa: «Og nå ta meg kalvekotelettene og ikke glem rabarbrapaien min, kaffen og mitt eksemplar av Pravda.»
Servitøren sa tålmodig: «Jeg beklager, men jeg kan ikke gi deg en kopi av Pravda. Den eksisterer ikke lenger. Den døde med kommunistene.»
Kotelettene ble på sin side tatt med og spist. «Nå,» sa kunden, «tar du meg rabarbrapaien min og så kaffen min og kopien av Pravda.»
«Rabarbrapaien er ikke noe problem,» sa servitøren, «og det er nok av kaffe, men det er ikke lenger noen Pravda – som den gamle kommunistregjeringen, den er ferdig, gjort unna, ikke mer.»
Kunden spiste paien sin og kalte servitøren bort til bordet sitt. «Det var utmerket,» sa han, «og nå er jeg klar for kaffen min og kopien av Pravda.»
Servitøren eksploderte: «Hvor mange ganger må jeg fortelle deg, det er ingen Pravda. Det er ingen kommunistisk regjering. Vi har kvittet oss med alt det!»
«Ja, jeg vet,» sa kunden, «jeg ville bare høre deg si det igjen.»
Noen mennesker hater pølser.
Hva gjorde burgeren da han spiste pølsen sin fiende?
En stresset forretningsmann bestemmer seg for å ta en drink i lunsjpausen for å slappe av…[LONG]
Han setter seg i enden av baren nærmest inngangen og bestiller en whiskydobbel. Bartenderen sier: «Her gjør du det, pally. Hvis du trenger noe, kommer jeg her nede og vasker opp. Bare rop.»
Takknemlig for litt fred og ro etter en lang uke med krevende arbeid, nyter han drinken i stillhet, mens han spiser peanøtter og ser på SportsCenter.
Ikke to minutter senere hører han en stemme hviske i øret hans – så klart som dagen: *»Det er en flott dress.»* Han blir forskrekket. Han ser seg rundt og selvfølgelig var han fortsatt alene. Bartenderen var fortsatt i den andre enden av baren og vasket opp. Han kalker det opp til stress. Han trekker pusten dypt igjen og gjenopptar sine tidligere aktiviteter.
Det går ikke et minutt og det skjer igjen. *»Du er virkelig en pen fyr.»*
Ute av stand til å forstå hva som skjer, kaller han bartenderen.
«Hei, dette høres kanskje rart ut,» sier mannen, «men… er det noen andre her? For ikke to minutter siden sverger jeg at det hørtes ut som noen hvisket i øret mitt. Fortalte meg at de likte dressen min. Så akkurat nå hørte jeg det igjen, bare denne gangen fortalte de meg at jeg var en pen fyr. Hva skjer?»
Bartenderen gir et forvirret blikk i noen sekunder, og så kommer en bølge av erkjennelse over ansiktet hans.
«Ooooh, jeg vet det. Beklager, kjære. Det var bare peanøttene. De er…*gratis*.»
En buddhistmunk går til en pølsebod og sier: «Gjør meg til ett med alt».
Munken leverer en $100-seddel og tar pølsen. Selgeren tar lappen og smiler. «Ha en fin dag!».
Munken er forvirret. «Unnskyld meg, hva med endringen min?»
Selgeren svarer med en bue: «Endring kommer bare innenfra».
En mann som vandrer gjennom ørkenen, kommer over en liten by. [Lang]
«Vann», mumler han til bartenderen, holder opp to fingre og kaster et blikk på skiltet der det står «Fritt vann». Så snart vannet kommer, sluker han begge to.
«Du må være tørst, ikke sant?» gliser bartenderen. Mannen, som føler seg forynget, nikker.
«Ta meg en øl, vil du?» spør han. Bartenderen glir en over, og han tøffer på den og nyter den kalde væsken.
Etter noen timer har mannen fått en ganske stor regning. Han gjesper og reiser seg for å strekke seg og gå, men blir stoppet av en hånd på skulderen. «Hvordan skal du betale for det?» knurrer den nå fiendtlige bartenderen.
«Å!» ler mannen overrasket. «Beklager, jeg glemte det helt! La meg bare…» Han stikker av og innser med en følelse av redsel at posen hans er tom.
«Du må betale», forteller bartenderen sint.
«Jeg vet, jeg vet, jeg bare, gi meg et sekund,» stanser mannen i desperasjon. Plutselig dukker det opp en idé i hodet hans som kanskje fungerer…
«Jeg skal fortelle en historie!» erklærer han. «Stol på meg! Det blir en flott historie.»
Dette vekker bartenderens interesse, siden han ikke har hørt en ny historie på flere år med å ha vært i byen. «Ok. Og jeg skal kaste inn et ledig rom for natten,» grynter han. «Vel, sett deg ned og sett i gang.»
Så mannen setter seg på en barstol og begynner å veve en fantastisk historie med magi og drager og fantasi, og mot slutten lytter hver beskytter i det lille vertshuset. Imidlertid ender historien med et enormt antiklimaks, og alle stønner for seg selv mens gruppen sprer seg.
«Hva var det?» brøler bartenderen, men mannen har allerede gått opp på rommet sitt.
Neste morgen, når mannen kommer ut av trappeoppgangen, er bartenderen der og vasker krus. «Den historien var så skuffende i går kveld, sønn», beklager han.
«Unnskyld, jeg beklager», sier mannen. «Jeg skal gjøre opp for det i kveld hvis du gir meg en natt til her.» Bartenderen er enig, og de skilles på gode vilkår.
Den kvelden samles alle rundt for å høre en annen historie. Mannen begynner å snakke, snakker om stål og våpen og krig, men akk! også denne historien ender i et fryktelig skuffende antiklimaks.
«Se, kompis,» snerrer bartenderen og trekker mannen til side. «Hvis du forteller en sånn forbannet historie til, tar jeg deg med ut i ørkenen…» Han lager en pistol med fingrene. «Og skyt deg.»
Mannen nikker, livredd.
«Men hvis du forteller en god historie, så gir jeg deg tre netter og så mange gratis drinker du vil.»
Mannen nikker igjen og løper unna, men kommer tilbake mye senere.
Den kvelden myldrer alle rundt igjen, og ser interesserte og utålmodige ut. Mannen trekker pusten dypt og begynner å snakke om en skog og dyr og alver. Halvveis vakler han, og kaster et blikk på bartenderen, som sklir fingeren truende over strupen. Rystet fortsetter han og sparer et og annet blikk på bartenderen, som stirrer på ham hver gang. Forutsigbart ender denne med det verste antiklimakset av alle.
Så bartenderen tar mannen med ut i ørkenen og skyter ham.
Jeg tar meg god tid mens jeg legger pålegg på pølsene mine.
Jeg liker å kalle pølsen min «Øyeblikket»…
Jeg oppfant en velsmak laget av mine egne penger.
Dawn ønsket gjentakelse.
Men ingenting sammenlignet med gleden over den tidlige morgenen.
For det var da morgengryet gikk opp for daggry.
Hva gjorde mannen da han fikk muligheten til å vinne en gratis pølse?
Du bør se det ekle avvisningsbrevet jeg fikk fra Heinz angående mitt forslag om et nytt krydder som blander relish og sennep…
Hva sa sylteagurken til sitronen?
Jeg ser meg selv ut
Min kone klaget på fyrverkeriet som pågikk til midnatt den 3., jeg fortalte henne at det bare var et lite fjerdespill.
Bonus, før det var det siste morsomme jeg sa da ungen min (4 år på den tiden) hoppet på tantenes rygg, noe som resulterte i at min kone sa: «Gå av ryggen hennes, du er for tung.»
Mitt svar var: «Ikke bekymre deg, tanter kan bære 10 ganger kroppsvekten.»
Vel, dette burde piffe opp.
Tidlig i februar i år fikk jeg vite at den nasjonale grammatikkdagen feires 4. mars; Jeg gledet meg til å feire med noen venner av meg i Toledo, Ohio…
Susan viste seg også å være en fantastisk kokk; hun tilberedte noen herlige agurksmørbrød sammen med en forfriskende kanne Earl Grey-te. Det var også et velsmakende brett lagt ut av Cynthia som fulgte måltidet veldig bra.
Det burde være unødvendig å si at etter en ekstraordinær tid forventet jeg ikke det som ventet meg på hjemreisen. Omtrent 30 miles vest for North Platte, Nebraska, kolliderte en 18-hjuling med min 2006 Toyota Prius; bilen var total, men min skjebne var enda verre.
Jeg ble løftet med luft til nærmeste store traumesenter hvor legene gjenopplivet meg og kirurgene begynte på den delikate oppgaven med å rekonstruere min nedre mage-tarmkanal; rusk fra kollisjonen hadde fullstendig desimert tykktarmen min. De gjorde så godt de kunne, men tykktarmen min er nå bare 2 fot lang; gjennomsnittet for de fleste er 5 fot.
Uansett, jeg vet endelig hva et semikolon er.