Jeg kom på en morsom vits om fermat
En meteorolog, en biolog og en matematiker spiser frokost.
Meteorologen sier: «Vel innenfor min feilmargin».
Biologen sier: «Jeg antar at en av dem fødte».
Matematikeren sier: «Den bygningen inneholder for øyeblikket -1 personer.»
Hvis jeg hadde en nikkel for hver gang jeg ga noen mine to øre…
Jeg elsker å skrive i notatbøker som har marger,
Bare en gammel bibel
«Det har vært dyrere enn jeg trodde her pappa», sa Jimmy til faren sin. «Vi kom til Tyskland og vi var dødelige.»
«Vel, har du noen penger å spise før jeg kan få mer penger til deg?» spør pappa.
«Ja», svarer jimmy. «Vi tjente litt penger på å rydde alt søppelet ut av et gammelt hus for en fyr. Mannen, det var mange gamle papirer og bøker og ting der inne. Fyren sa at vi kunne ha hva som helst av verdi vi fant, men det var bare søppel.»
«Å?» sier pappa. «Fant du ikke noe du kunne selge for noen få euro?»
«Vel, jeg beholdt nesten denne gamle bibelen som var i ganske god form. Den var veldig gammel. Utgitt av en Gutenberg-fyr.» sier Jimmy.
«Sønn, den bibelen var verdt hundrevis av millioner av dollar hvis den var i god stand!» utbryter pappa.
«Wow! Vel, denne var nok ikke verdt så mye», svarer Jimmy. «En eller annen fyr ved navn Martin Luther hadde rablet over kantene.»
Jeg har begynt å selge bittesmå notatbøker
Hva sa spekkselgeren da han fant ut at marginene på petroleum var bedre?
En samler av sjeldne bøker traff en venn som fortalte at han nettopp hadde kastet ut en gammel bibel som han hadde funnet i en støvete gammel boks.
«Du mener ikke Gutenberg?» gispet samleren.
«Ja, det var det!»
«Din idiot! Du har kastet ut en av de første bøkene som noen gang er trykt! Et eksemplar ble nylig auksjonert bort for hundretusenvis av dollar!»
«Å, jeg tviler på at denne boken ville være verdt nesten like mye. En eller annen fyr ved navn Martin Luther skriblet over kantene.»
Hvis en gruppe kråker er et drap…
Jeg ringte AMC kundeservice for å spørre om jeg kunne bruke popcornkuponger for å dekke en marginsamtale.
Sallys mamma er smart (marginalt NSFW)
Johnny ser på Sally og av en eller annen grunn bestemmer han seg for å spille et spill med Sally.
Så han får oppmerksomheten hennes og drar plutselig opp skjorta. Og så, mens han peker på hver brystvorte, kunngjør han «Jeg har en av DISSE og jeg har en av DISSE»…og ser på Sally med et typisk barn neener-neener glis.
Sally tenker seg om et sekund, og drar opp sin egen skjorte, ser ned og kunngjør glad tilbake til Johnny «Vel, jeg har en av DISSE og jeg har en av DISSE også!!» og hun smiler med det typiske ungen «jeg viste deg»-ansiktet.
Så Johnny, etter å ha blitt utlignet, bestemmer seg for å øke anten, og pisker ned skuffene hans, peker på wienerbrødet hans og utbryter «Vel, jeg har en av DISSE!!».
Sally, som nå forstår hvordan spillet spilles, drar ned buksene hennes, ser ned og blir forferdet over å se at hun ikke har det Johnny har. Johnny, som ser at han har «vunnet», begynner å le og håne Sally uten ende. Sally er knust over at hun blir plukket på av Johnny, og hun løper gråtende hjem.
Dagen etter leker Sally og Johnny igjen i sandkassen, og Johnny bestemmer seg for at det er på tide å se om han kan få Sally til å bli irritert, så han starter spillet igjen med å piske opp skjorta.
«Jeg har en av DISSE og jeg har en av DISSE!!»
Sally følger etter, trekker opp skjorta og svarer «Ja, jeg har en av DISSE og jeg har en av DISSE også».
Johnny, føler at seieren er nær, pisker spent ned buksene og roper «Vel, jeg har en av DISSE..og DU GJØR IKKE!!» Og Johnny ler og ler. Han begynner å håne som dagen før.
Sally venter på Johnny, men gråter eller løper ikke denne gangen. Når Johnny roer seg litt, først da drar Sally ned buksene og sier:
«Vel, Johnny, jeg har en av DISSE…og mamma sier at med en av DISSE kan jeg få så mange av DE jeg vil».
Hvem ber forretningsmenn til?
En motorsykkel, en varebil og en bil satser mot hverandre for å se hvem som ville best hvem i et utholdenhetsløp.
Hvorfor krysset The Economist veien?
Toyota og Ford bestemte seg for å gjennomføre en rokonkurranse
Ford hadde krisemøte, hyret inn de beste analytikerne og konsulentene, og etter et halvt år kom de med en konklusjon: Toyota-robåten hadde 8 roere og en cox mens på Ford var det en mann som rodde og 8 ropte på ham.
Fords konklusjon: Roeren må jobbe hardere.
Neste år på konkurransen vant Toyota med enda større margin.
Så roeren fikk sparken.
Reddits kakedag marginaliserer de menneskene som ikke har en oppskrift på en kake.
Hvorfor er suksess i barberindustrien så vanskelig?
Den neste generasjonen av den nigerianske e-postsvindel er her 😛
Golgata hilsener i den ALMEKTIGEs navn
Jeg er fru Monica Gorgia fra Sveits. Jeg er gift med Joseph Gorgia som er en velstående forretningsmann her i Burkina Faso. vi er hengivne kristne.
Vi eier en papirfabrikk i Nigeria hvor vi for tiden har et stort lager av toalettpapir.
Vi har med stor forferdelse lagt merke til mangelen i supermarkedene dine, og vi ønsker å tilby deg en forretningsmulighet.
Vi vil gjerne sende 1000 paller med 3-lags toalettpapir uten kostnad for deg selv som du så kan selge til andre med stor margin. Vi gjør dette av godhet i våre hjerter, siden det er veldig kristent.
Alt vi ber deg om er å dekke kostnadene for frakten. Ettersom vi har flere forretningskontakter, har vi klart å sette det til $5000.
Hvis dette er tilfredsstillende for deg selv, vennligst returner via e-post så raskt som mulig, og jeg vil raskt svare med kontoopplysningene du kan sette inn.
Hilsen søster, fru Monica Gorgia.
Vennligst la min situasjon berøre ditt hjerte
En dag ble en matematiker funnet død på kontoret sitt….
Skriblet i margene var ordene «Dette er den mest kompliserte ligningen jeg noensinne har sett»
Tidsreisende snakker med en matematiker
«Vis meg hvordan du beviste det,» sier matematikeren.
«Så sant! Jeg studerte det for oppgaven min.»
Tidsreisende fortsetter altså med beviset sitt.
«Takk, reisende, jeg ville ta notater, men akkurat nå har jeg bare denne boken med en liten margin.»
Så forrige semester møtte jeg denne fyren i businessklassen min
Ving fortalte meg ofte at han liker det her og ikke liker de høye forventningene til familien sin. Jeg syntes synd på ham. Han kunne faktisk utmerket seg her mens jeg på en måte bare gjør gjennomsnittlig og kaster bort graden min. Han spøkte ofte med å endre navnet sitt til Bruce Lee eller noe og gjemme seg bort slik at han aldri måtte gå tilbake.
En dag etter å ha lært om fortjenestemarginer eller noe i økonomiklassen, forteller Ving meg hvordan han har en søster som heter Ling som nettopp kom på utveksling ved et annet universitet, men i samme by, og sier at det ville vært kult om vi alle hang sammen fordi han ikke hadde sett henne på evigheter.
Vi dro alle til stranden og Ving, Ling og jeg dannet en usannsynlig trio. Ling var også ganske flott, men vi bodde begge under Vings skygge. Ving gjorde oss på en måte mer trygge på oss selv, og fikk meg også til å føle meg mer optimistisk med tanke på synet mitt. Det var synd at de om noen måneder måtte reise tilbake til Kina.
Ting holdt seg ikke så bra lenge.
Ving begynte å fortelle meg mer om hvordan han mislikte de høye forventningene familien hadde til ham. Han sa at han følte at han virkelig hadde funnet seg selv her og at han ikke ønsket å gå tilbake.
Jeg var opprinnelig skeptisk og trodde dette var en dårlig idé, men på dette tidspunktet i vennskapet vårt hadde jeg i utgangspunktet blitt avhengig av at han ble ansett som kul med alle universitetsvennene mine. Det at jeg er Vings nærmeste venn fikk meg inn på klubber jeg ellers ikke hadde utseende til å komme inn på. Han sa at søsteren hans Ling allerede var med på handlingen og at vi bare måtte følge instruksjonene hans.
Først måtte han bytte navn.
Vi tre gikk inn til byens lokale statsborgerkontor for å bytte navn til Ving. «Hva skal du endre navn til Ving?» spurte jeg. «Bruce Lee» spøkte han. Han gikk mot disken, øynene hans var oppriktig rettet mot personen bak telleren.
Ving gikk bort til telleren mens jeg og Ling sto noen meter bak ham. Han ba om å få bytte navn. Han tok fram fødselsattesten. Etter en liten diskusjon sa telleren «Ok her er skjemaet du må fylle ut for å endre navnet ditt, men du må pådra deg et transaksjonsgebyr på $300 for å endre navnet ditt.» Hun holdt frem en lapp med 300 dollar-avgiften på.
Ving satte seg umiddelbart ned og begynte sakte å bryte sammen i gråt. Vi løp opp for å se hva som foregikk. «Jeg har ikke 300 dollar…» sa han og gråt, «kanskje jeg har gjort en stor feil». Søsteren hans Ling tok honoraret fra tellerens hånd og så ned på broren hennes som gråt ukontrollert på gulvet. Hun ante heller ikke hva hun skulle gjøre.
Dette var mitt øyeblikk. Dette var mitt øyeblikk for å redde dagen og hjelpe de to menneskene som hadde hjulpet meg så mye i mitt eget liv. Jeg trakk pusten dypt inn.
«Ikke stopp, vær Lee, Ving. Hold fast på den avgiften, Ling»