Bambus vitser

Fordi bambusskudd.

Bambus

Du bambus-zle det.

Han ble forvirret

bambus

Hvem er der?

Bam

Bam, hvem?

Nei. Det uttales bambus.

bambus

Det var en bambusstilk og en maisstilk som bodde i samme nabolag. Kornet kjente egentlig ikke bambusen, men bambusen likte å se på maisen og noen ganger følge ham. Bambus sa noen ganger «Sup my HUSKY bro». En dag snur maisen seg og roper på bambusen «STOPP Å FORFØLGE MEG».

Var ikke det CORNY. Beklager hvis det var CORNfusing. Jeg vil ikke at du går og sier «Aw SHUCKS». tehehehehhe syk slutt fint.

En panda går inn på en restaurant og bestiller et måltid. Etter måltidet kommer kelneren til bordet for å gi pandaen sjekken. Uten et ord trekker pandaen en pistol og skyter servitøren ihjel. Så reiser han seg nonchalant og går mot døren. Når manageren ser hva som skjedde, konfronterer han pandaen ved døren.

«Hei, du skjøt akkurat servitøren min!» skriker manageren.

Pandaen svarer «Jeg er en panda, det er det jeg gjør. Slå det opp.»

Mens pandaen går ut døren løper lederen til kontoret sitt og slår opp pandaen i ordboken:

Panda – Et pattedyr fra bjørnefamilien med svarte og hvite markeringer som stammer fra det asiatiske kontinentet.

Spiser skudd og blader.

Hva kaller du en kul sopp?…En morsom fyr!!!

Et nøytron går inn i en bar. «Jeg vil ha en øl,» sier han. Bartenderen serverer umiddelbart en øl. «Hvor mye blir det?» spør nøytronet. «For deg?» svarer bartenderen «ingen kostnad»

En fyr går inn på en restaurant og tar plass. Tvers over rommet ser han en pandabjørn som spiser en stor haug med bambus. Etter å ha fullført bambusen kommer en kelner til pandabordet. Pandaen skyter deretter servitøren i hodet, reiser seg og går. Fyren over rommet reiser seg og roper «Hva i helvete var det?». Lederen av restauranten kommer ut og svarer «Det er en panda. Han spiser, skyter og går.»

Hva sier du om en fyr som er avhengig av fiske? Han er HOKET!

En fyr prøver å gå inn i en klubb, men dørvakten forteller ham at han må ha på seg et slips for å komme inn. Fyren går så til bilen sin, tar ut et par startkabler og lager et slips med dem. Han prøver igjen og dørvakten sier «Du kan komme inn, men ikke start på noe!»

KJEMI TID!

To hydrogenatomer går inn i en bar. En sier: ‘Jeg tror jeg har mistet et elektron.’ Den andre sier ‘Er du sikker?’ Den første sier: ‘Ja, jeg er positiv!’

En fyr ber en kjemiker fortelle ham en vits om kaliumoksid. Kemikeren svarer «OK». (ja jeg vet at det ikke var kjemisk nøyaktig)

Jeg vet ikke med dere, men Barium er Too Bad Ass! (rekvisitter hvis du kan finne ut av dette)

Kjemitiden er over.

Hvorfor spiser kannibaler lesere i stedet for forfattere? Det er fordi lesere fordøyer, og forfattere krampe.

En gutt spør kompisen hans «Hvorfor tilber du sveitsisk ost?» Vennen hans svarer «Det er helt.»

Onkelen min elsker å se fotball. Han sier han får et skikkelig kick av det.

OG ENDELIG

Av alle X-Men, hvorfor er det mest sannsynlig at Angel blir rapper? Fordi han er den mest flue!

Vennligst legg til flere hvis du ønsker å legge til morsomheten!

Han var bambusglad!

Fordi den hadde for mye bambus. (med tillatelse av min 10 åring).

Bambus-zler!

Han kuttet all rabarbraen, han kuttet bambus

De liker bare aksjen!

Han ville ha en treesome.

På hoppedagen følger han bjørnen ut av flyet og ned stuper de.

Når tiden er inne, strekker han seg etter ledningen, men finner den ikke. Han begynner å få panikk for livet.

Pandaen ser hva som skjer og produserer to bambusstykker. Etter forsiktig lokking får det mannen til å ta det han er overbevist om er maten.

Når de lander går begge unna uskadd.

Moral: Gå aldri i fallskjermhopping uten et par skudd.

Jeg fant på denne vitsen i dusjen her om dagen og har prøvd å finne ut om det er en Great Bad-vits eller en Awful ekte vits. Jeg håper du har en mening om det.

En svartbjørn, en grizzlybjørn og en panda går inn i en bar.

Svartbjørnen går bort til bartenderen og sier: «Unnskyld, sir, har du honning?»

Bartenderen sier: «Beklager mann, dette er en bar. Vi serverer ikke honning.»

Svartbjørnen sier «Fint da! Jeg tar forretningene mine et annet sted!» og stormer ut.

Etter et øyeblikk går grizzlybjørnen opp til baren og sier «Unnskyld, har du laks?»

Bartenderen sukker, og sier «beklager mann, vi har ingen laks».

Irritert sier Grizzlybjørnen «Vel da, jeg må ta forretningen min et annet sted» og stormer ut.

Pandabjørnen, som hadde sett på hele tiden, går opp til baren og plapper ned på en krakk. Han ser på bartenderen og sier «Jøss – de gutta. En gjeng med amatører, ikke sant?»

Bartenderen er litt lettet når han sier «Helt dude. Uansett, hva kan jeg få for deg?»

Pandaen tenker seg om et minutt og sier «Åh, ikke noe fancy. Jeg tar bare litt bambus.»

Han er strandet der i noen år til en redningsskøyte finner ham. Når redningsmennene kommer inn på øya, blir de overrasket over å se hva mannen har bygget for å overleve. Mannen hadde bygget tre forskjellige strukturer av bambus og løv. De spurte mannen hva den første strukturen var. Mannen sa «Det er huset mitt.» De spurte deretter om den andre strukturen. «Det er der jeg går i kirken.» Mannen svarte. Så spurte de om den tredje strukturen. En skummel kom over mannens ansikt da han sa til redningsmennene: «Det var der jeg pleide å gå til kirken.»

Tilbake på 50-tallet ble de fleste tepper laget i utlandet kom rullet sammen på lengder av bambus.

Så denne fyren går nedover veien og ser flere bambusstenger stikke ut av søpla bak en teppebutikk. Fyren går inn i butikken og spør om han kan få en av de kasserte stolpene. Teppefyren sier: «Klart ta så mange du vil.»

Så da går fyren hjem med bambusstangen sin over skulderen og en liten jente kommer bort til ham og spør: «Er du en stavhopper?»

Fyren sier overrasket: «Nei, jeg er Norwegen!! Men hvordan visste du at jeg heter Valter!!??»

Enda mer fantastisk – ett av svarene er feil.

Langt borte i det sørlige Stillehavet var det en gang en øylandsby med skikken å velge en ny høvding hvert år. Tradisjonen tro jobbet arbeiderne i landsbyen i flere måneder hvert år for å skape en gigantisk, utsmykket bambustrone for hver nye høvding.

Tronene fra tidligere høvdinger begynte å samle seg over tid, så de ble alle holdt i en gigantisk gresshytte i utkanten av landsbyen.

En skjebnesvanger dag, derimot, så en landsbyboer gjennom tronene om natten med et stearinlys for å veilede ham. Som du kanskje forventer, kom han for nær en av tronene, og tronen tent i brann, ilden spredte seg raskt til de andre tronene, deretter selve hytta, så til resten av landsbyen. Landsbyen ble fullstendig ødelagt og ble aldri gjenopprettet.

Moralen i denne historien: folk som bor i gresshus bør ikke stuve troner.

…han må kjøpe bambusstenger, grafittsneller, monofilamentliner, neoprenvadere, slinger, redskapsbokser, sluk, fluer, spinnere, ormerigger, sklier, offsetkroker, gore-tex-hatter, 20 lommevester, fiskeekkolodd, ekkolodd, radarer, båter, tilhengere, kjølesystemer, kjølere, båter og tilhengere.

Som legenden sier, da tahitianerne først fant øya sin, etter at de hadde bosatt seg, bestemte de seg for å bygge en storslått sentralhall for deres nye bosetning. I motsetning til moderne europeere, bygde de imidlertid ikke boligene sine av tømmer eller stein, men av materialene de hadde for hånden: siv, palmeblader, bambus og lignende.

Én ting gjorde de imidlertid mote av tre – spesielt teak: en utsmykket sentralstol ment å pryde salen og tjene som sete for den dristige sjømannen som hadde ført dem til deres nye hjem, som de andre nå fastboende vandrerne hadde til hensikt å kåre sin første konge på festen som feiret salens fullførelse.

For det formål gjemte de den utskårne stolen i det lille rommet mellom hallens vevde tak og tak, for å bli senket dramatisk mens de overrasket sjømannen med sin nye krone.

Dessverre falt den tunge tregjenstanden gjennom det spinkle rottingtaket akkurat da de kronet ham og knuste ham i hjel.

Moralen i historien? Folk som bor i gresshus bør ikke stuve troner.

Dypt inne i bambusskogen bodde det en liten fisk alene i en dam. Hver dag svømte han rundt dammen i ensomhet. Det lille hjertet hans lengtet etter en følgesvenn. Han ble etter hvert utrolig trist, han sluttet å spise og han begynte å miste fargen på skjellene. En fe som gikk forbi, ble tatt med denne triste lille fiskens situasjon, og ga ham et ønske. Den lille fisken ba om noen han kunne snakke, leke og dele livet sitt med. Feen oppfylte fiskens ønske. I en puff dukket det opp en vakker gyllen fisk. Hun var nydelig hode mot hale og lyste i månelyset. Hun var et syn å se. Feen forsvant fornøyd med at det vil være mer lykke i verden.

Det gikk noen dager og feen fløy ved dammen. Hun la merke til at den lille fisken igjen var trist, dyster og blottet for lykke. Feen spurte den lille fisken om han hadde snakket med den andre fisken. Den lille fisken sa nei og svarte at den føltes så underlegen for henne og ville aldri kunne snakke med henne. Feen viftet med tryllestaven og puff! Den lille fisken forvandlet seg til et billedvev av farger. Og da han prøvde å snakke, rant det ut som en jevn melodi fra en bambusfløyte. Og han lyste nå også i måneskinnet. Feen forsvant nok en gang, fornøyd med at det vil bli mer lykke i verden.

Det gikk noen dager til, og feen kom tilbake for å sjekke om den lille fiskevenninnen hennes. Hun ble overrasket da hun så at den lille fisken fortsatt var trist og dyster. Hun spurte den lille fisken om han i det minste hadde klart å snakke noen ord med gullfisken. Den lille fisken ristet på hodet og sa nei. Feen var sint og skuffet. Hun kunne ikke tro at til tross for all hennes innsats kunne hun ikke gi lykke til denne lille fisken. Hun spurte seg selv hele tiden hvorfor den lille fisken ikke en gang kunne nærme seg den andre fisken selv om han hadde alle disse fantastiske gavene. Så så hun nærmere på ham. Øynene hennes ble store. Munnen hennes åpnet seg helt og ga et gisp. Hun ble overrasket over at hun ikke la merke til dette før. Hun visste nøyaktig hvorfor den lille fisken ikke kunne snakke med den gyldne fisken. Den lille fisken var en liten koi!